DEMONAR OG ENGLAR
Snart må eg ta sekken på ryggen, gå uti verda og finne lukka igjen. Eg har gjort det før, men då var eg ung. Aldri hadde eg trudd eg eg skulle gjere det igjen i mitt 72. år. Men eg har mista alt som eg hadde, takka vere ein kynisk, kravfull og grisk bank, der kjensler og diskusjonar for ei anna løysing er totalt avfeia. Ser ikkje meir å leve for. Men eit bittelita stemme inni meg protesterar. Kva som måtte vente i framtida er totalt uvisst. Eg driv med straumen eller vinden. Eg har virkelig stått ansikt til ansikt med demonar som ikkje vil meg vel, men ein ring av hjelpande englar har overraskanda dukka opp. Eg er utruleg takksam og audmjuk over sympati og gode tankar.
Saka er slik: eg blei forsøkt svindla av ein kar som eg hadde hatt kontakt med ei periode. Han trong ein del pengar, som eg prøvde overføre i mi dumsnillheit. Dette stoppa banken og meinte det var svindel. Ære vere dei for det. Men dei sparka meg også som kunde, utan varsel, og forlangte huslånet mitt på 1,3 mill innbetalt på dagen. Dessutan blei eg utsett for ein stygg kommentar frå banksjefen i nemnde bank i fleire kundar sitt påhøyr. Og ei kvinneleg ansett utsette meg for eit nedverdigande forhøyr i tillegg. Dernest tek dei huset mitt som var garantert i banklånet. Denne banksjefen og denne banken har nesten øydelagt livet mitt!! Eg står i mitt livs største krise og vurderar seriøst å avslutte
Τελος/telos =slutt

