TANKAR

 

I seine mørke, kalde og einsame kveldstimar kjem gjerne tankane listande. Dei er ofte grå og melankolske. Eg dyttar dei vekk og leitar fram dei gode om alt eg har fått oppleve og er takksam for. Fire friske, flotte born og nydelege borneborn. Eg har reist, troffe nye folk, lært og fått nye impulsar. Mange gode minner, andre mindre gode, men som trass alt tenkjer eg på kor heldig eg er. Eg gløser på gamle bilder og minnast. Ingen kjenner framtida, men vonar og håper det beste. Og noko for neste år er iallfall bestemt: bryllaup og barnedåp. Det blir stas. Men fyrst er det julefeiring med storfamilien.

 

Σκεφτομαι/skeftomai = eg tenkjer