Treng ein å ha ei tru? I
tunge tider, særleg, søkjer mennesket ofte noko større som kan gi
ein trøyst og von. Slik er vi skapte.
Eg har surfa innom fleire
religionar, det interesserar meg, også alternative ideologiar. Ingen
stad har eg hittil funne det eg søkjer. Eg veit vel knapt nok sjølv
kva det er. Ynskjer berre harmoni og indre fred. Det seiest at ein må
TRU, men også, leit og du skal finne. Eg vil også vite. Forventar
eg for mykje? So mange spørsmål som ingen kan besvare. Vi er fødde
inn i denne verda i ulike land, med ymse religionar som pregar oss,
som det vert forventa at ein skal leve etter, og tru på. Alle meinar
dei har den rette trua. Svært forvirrande for ein søkjar. Eg har
stor respekt for dei som lever etter det dei trur på. Ikkje alle
gjer det, men påstår at dei trur og lever etter den rette læra.
Falske disiplar finnst overalt. Barnetrua set djupt i meg. Slik all
barnelærdom gjer. Likefullt er eg svært usamd i mykje her, og trur
meir på gode gjerningar enn fagre ord. Kreta sin store forfattar
Nikos Kazantzakis sa det so enkelt: -Eg trur ingenting, eg forventar
ingenting, eg er fri!!
Δεν
ελπιζω τιποτα. Δεν φοβαμε τιποτα. Ειμαι
λεφτερος/ Den elpiso tipota. Den fovame
tipota. Eime lefteros.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar