Siste
vekene har eg hatt god tid til filosofering og skriving. Det siste er
ein hobby og ei stor interesse eg har hatt lenge. Når ein ikkje får
sove om natta, men vert liggande å gruble, er penn og papir godt å
ha i nærleiken. Ein glaner på sternehimmelen, den veksande månen
og ser dagen gry etterkvart. Undringa mi denne gongen er kor
forskjellige vi menneske er skapte. Enkelte er berre glade og lyser
opp tilværet berre med å vere til stades, trass i at dei har hatt
mykje motgong. Andre syter og klagar på alt. Ingenting er bra. Kan
det vere gener, oppvekst, miljø? Eg er ingen psykolog, men har
«studert» menneske i inn- og utland. Blide og sure menneske finnst
overalt. Stort sett, vil eg seie, at folk er venlege, høflege og
hjelpsame rundtomkring. Heldigvis. Eit smil kan lyse opp dagen, eit
grin og ein sur kommentar, kan gjere det motsatte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar