Det
er fort gjort å hisse på seg motstandarar om ein ytrar si meining i
media. Somme er ute for å kverrulere, andre er meir seriøse og kjem
med vektige og mektige motstandsdokument. I Norge har vi
ytringsfridom, heldigvis. Likevel er det lett å ty til ukvemsord når
ein møter motstand. Ja, eg har sjølv gjort det, i frustrasjon! Skal
ein so la vere å seie/skrive det ein meinar? Er eg ein kverrulant
om eg motseier den som motseier meg, spør eg meg sjølv? Mange brenn
inne med meiningar, eller luftar dei muntleg mellom vener som deler
same meining. Å «stikke haudet fram for hogg» er noko ein må tole
og rekne med ved å ytre utradisjonelle meiningar. Og tek ein feil,
er orda «Orsak, Beklagar, Tilgi meg,» også lov å nytte, utan at
ein taper ansikt for det...men kvifor skal ein orsake det ein trur
på, fordi andre hoverar med sterke og vektige motstandsmeiningar?
διαφορετικες
γνωμες/diforetikes gnomes = ulike meiningar
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar