Kor nydeleg atter ein gong å kunne
senke sin blåkvite, stivfrosne lekam nedi ramsalte, knallblåe
middelhavsbylgjer.
Å kunne vandre «nøgen» (nesten iallfall, ein slit enno med
den innpoda bluferdsemda) langs endelause strender, der flørtande småbylgjer
kitlar ein mellom tærne.
Å kunne massere vekk ekle, gråe og daude hudceller med
våt, finkorna sand og kvite salflak, før ein smørjer bodyen med ekte,
olivenolje og legg seg til bruning under varme, livnærande solstrålar.
Alle
tekniske dippeduppar er lagt til sides. Daglege oppgåver, ansvar og mas er
totalt ute av sinn….før kveldslivet startar.
Brumm, brumm, hei og håå…
H kaluterh zwh/ I
kaliteri soi = det beste liv
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar